Fastkarmsvinduer

Hva er et fastkarmvindu?

Fastkarmvinduer har glasset montert direkte i karmen og er dermed utført i enklest mulig design. Det gjør at fastkarmvinduet ikke kan åpnes, men til gjengjeld gjør det vinduet til en fremragende lyskilde. Siden det ikke har en ramme som kan åpnes, går glasset helt ut til kanten.

Billige fastkarmvinduer med mange muligheter

Fastkarmvinduer brukes i dag i alle slags bygg – typisk for å slippe inn mest mulig lys i sammen med andre vindustyper eller i kombinasjon med dører.

Bruksmulighetene ved blant annet faste vinduer er med andre ord utallige og teller blant annet større vinduspartier, hvor man ønsker å utnytte naturlig lysinnfall eller en utsikt ut over hav, landskapet eller skogen. Fastkarmvinduer er en blant mange vindustyper og brukes typisk til store gavlpartier og i rom med andre utluftingsmuligheter. De fungerer også fint som takvinduer. Det er nemlig sjeldent at man har behov for, eller har lyst til, å åpne denne disse vinduene.

Selv om man kan frykte at store glassfasader eller -partier vil gi høye varmeregninger, er ikke dette tilfellet. Hos Klar finner du 21 varianter av fastkarmvinduet, fra 1 fag 1 rute og 3 fag med post til 9 fag med post. Felles for alle modellene er at de fås med Premium Energi+ 3 lags glass, som lever opp til de nyeste energikravene og er ekstraordinært effektivt isolerende.

Design ditt eget vindu

Fastkarmvinduer fås i forskjellige mål, avhengig antall fag og ruter. 1 fag 1 rute kan for eksempel fås i med 32-200 centimeters bredde og høyde. Fastkarmvinduet, 8 fag med post, fås i med 75-300 centimeters bredde og 140-230 centimeters høyde. Derfor har du mange muligheter for å tilpasse størrelsen på dine nye fastkarmvinduer, så de passer til ditt hjem, uansett type og dine ønsker.

I tillegg får du også mulighet for å sette ditt eget preg på designet til dine fastkarmvinduer. Skal materialet være i treverk av furu, eller kombinasjonen tre/aluminium? Skal fargen være hvit, rød, grønn, grå, brun eller svart og skal farge være lik innvendig og utvendig? Hvilken av de 8 glasstypene ønsker du? Skal du ha notutfresing? Hvilke profiler ønsker du? Valgene er mange, når du skal designe dine fastkarmvinduer. Vi hjelper deg gjerne med velge.

Hos Klar er det også mulig å få fastkarmvinduer med sprosser.

Er du på utkikk etter størst mulig lysinnfall, og vinduer med både smale og elegante profiler, vil fastkarmvinduet med all sannsynlighet være interessant for deg å se nærmere på.

Hvordan monterer jeg et vindue med fastkarm?

Les vår guide for montering av alle slags vinduer fra Klar.

Historien bak fastkarmsvinduet

Historisk sett hører fastkarmvinduet nemlig til ett av de eldste, da det kan dateres tilbake til vikingtiden, dvs. år 800-1050. I denne perioden hadde ikke husene pipe, men et luftehull i taket eller gavlen, hvor røyken fra bålet kunne slippe ut. Hullet i taket kastet samtidig dagslys inn i rommet og ble døpt «tagøget» eller «vindauga» på gammelnorsk. «Vinden» betyr takrommet, mens «auga» betyr øye. I årenes løp ble "takøyet" flyttet ned på selve takflaten, med all sannsynlighet for å slippe mer dagslys inn i rommene.

På 800-tallet ble de første gluggene utviklet i bygningens loddrette fasade, som angivelig har vært kledd med tarm-skinn og i vikingtiden ble de første fastkarm vinduer med rammer av tre, uten åpningsbeslag utbredt. I begynnelsen ble det satt opp gjennomsiktige materialer på de faste vinduene av blant annet dyrehud, oksehorn eller lignende. Oksehornvinduer ble produsert ved å bruke de nederste 10-12 cm cm av hornet som ble saget over på langs, kokt og deretter rettet ut til en plate som ble lagt i press og oljet. I Sør-Europa derimot, anvendte man på denne tiden alabast eller marmorplater for de faste vinduene.

Da danske konger og stormenn dro til England i vikingtiden, klarte de samtidig å sette sitt preg på landets byggeskikk og fastkarm vinduet. «Vindauga» ble på denne måten til «Window» og da både ruteglasset og blysprossen ble introduset, fikk man snart en form for vinduer som minner om de fastkarmvinduer vi produserer i dag – mer enn 1000 år før vindustypen første gang så dagens lys.